Anglisc ortboc/veg

veg

substantiv, f

Caz	Singular	Plural
Nominativ	veg	vegen
Genitiv	vegs	vegens

Silabedeling: veg
Pronunsjasjon:

IFA: /veg/

Meningen:

[1] æ paþ

[2] æ metode van doing sæmðing

Hiercomst: van gamelanglisc weg
Synonimen: paþ, spur
Redevendinger: fange veg, anglisc ortboc/vegfœrviller loseþ ði veg at fœrst
Ortcombinasjonen: at veg, av veg, pæ veg
Forbindðe orten: motorveg, veger, vegtax

Oversettinger

neðerlandisc: [1] weg, [2] manier norsc: [1] vei, [2] måte

polsc: [1] droga, [2] sposób tysc: [1] Weg, [2] Weise

< Bacc til: bocstav V | Ortbocs havtsida